1 · Det viktigste tallet
Hvor mye kan du tjene i 2026?
For de fleste heltidsstudenter som mottar støtte både vår og høst i 2026, er den relevante inntektsgrensen 234 821 kroner. Det er grensen når du får støtte i mer enn sju måneder i kalenderåret.
Har du fått støtte fra Lånekassen i sju måneder eller mindre i 2026, er grensen i stedet 587 053 kroner. Det er antall måneder med støtte i kalenderåret som avgjør hvilken grense du skal bruke.
Kalenderår betyr 1. januar–31. desember. Støtte våren og høsten 2026 vurderes samlet mot inntekten din i hele 2026, selv om semestrene tilhører to ulike studieår.
To eksempler på kalenderår
- Vår + høst 2026
Du får støtte i mer enn sju måneder. Da er inntektsgrensen 234 821 kroner.
- Bare høst 2026
Hvis du totalt får støtte i sju måneder eller mindre i 2026, er grensen 587 053 kroner.
2 · Ingen stupkant
Du mister ikke hele stipendet med én gang
Inntektsgrensen er ikke en av/på-knapp. Én krone over grensen gjør ikke at hele stipenddelen forsvinner. I stedet beregner Lånekassen en gradvis reduksjon.
Det som i praksis skjer, er at mindre av basislånet ditt kan bli gjort om til stipend etterpå. Hvor mye som reduseres, avhenger av:
- hvor mye inntekten overstiger grensen
- hvor mange måneder du fikk støtte i kalenderåret
- hvor mye lån som i utgangspunktet kan omgjøres
Lånekassens formel
(inntekt over grensen) × 5 % × antall støttemånederResultatet viser reduksjonen i den mulige stipenddelen på grunn av inntekt. Reduksjonen kan ikke bli større enn beløpet som ellers kunne ha blitt gjort om til stipend.
3 · Slik virker systemet
Hvorfor snakker Lånekassen om lån som blir stipend?
Pengene du får utbetalt under studiene, blir i utgangspunktet registrert som basislån. Senere kontrollerer Lånekassen om vilkårene for omgjøring er oppfylt. Først da kan en del av lånet bli stipend.
- Basislån
- Støtten som først blir utbetalt og registrert som lån.
- Omgjøringslån
- Den mulige stipenddelen står fortsatt som lån mens Lånekassen venter på nødvendige opplysninger og kontrollerer vilkårene.
- Stipend
- Den delen som er gjort om, og som du ikke skal betale tilbake.
- Utbetaling
- Pengene du mottar underveis. En utbetaling er ikke automatisk det samme som et endelig stipend.
- Etterkontroll
- Lånekassens kontroll mot blant annet skatteoppgjøret og bestått utdanning.
- Inntektsgrense
- Nivået før inntekt i seg selv begynner å redusere hvor mye som kan omgjøres.
Hvor stor del kan bli stipend?
For studenter ved universitet og høgskole er hovedregelen at inntil 40 prosent av basislånet kan bli gjort om til stipend. De første 15 prosentpoengene er knyttet til beståtte studiepoeng, mens de siste 25 prosentpoengene krever fullført grad. Enkelte videreutdanninger gir likevel rett til gradsomgjøring selv om de ikke leder fram til en grad. Tar du bare enkeltemner eller et årsstudium, kan derfor maksimalt 15 prosent av basislånet bli omgjort etter denne modellen.
For omgjøring må du også være borteboer, bestå utdanningen og være under de aktuelle grensene for inntekt, trygd og formue. Inntekten avgjør normalt ikke hvor mye basislån du kan få utbetalt – den påvirker hvor mye som senere kan bli stipend.
4 · Mer enn månedslønn
Hva regnes som inntekt?
Lånekassen ser ikke bare på lønnen fra deltidsjobben. Behovsprøvingen bygger på opplysninger i skatteoppgjøret og omfatter skattepliktig arbeidsinntekt, skattepliktige trygde- og pensjonsytelser og kapitalinntekt.
| Type | Kan være relevant? | Kort forklart |
|---|---|---|
| Deltidsjobb | Ja | Skattepliktig arbeidsinntekt inngår. |
| Sommerjobb | Ja | Lønnen teller med i kalenderårets inntekt. |
| Feriepenger | Ja | Lånekassen inkluderer feriepenger i skattepliktig arbeidsinntekt. |
| Renteinntekter | Ja | Kapitalinntekt inngår. Renter fra BSU er et oppgitt unntak. |
| Aksjegevinst | Ja | Skattepliktig inntekt ved salg av aksjer kan inngå som kapitalinntekt. |
| Trygd og pensjon | Avhenger | Egne grenser kan gjelde for skattepliktige trygde- og pensjonsytelser. |
Viktig: Enkelte skattepliktige trygde- og pensjonsytelser vurderes mot egne, lavere grenser. Foreldrepenger og sykepenger følger den vanlige inntektsgrensen, mens skattefrie ytelser ikke regnes med. For kapitalinntekt bruker Lånekassen bruttobeløpet de får fra Skatteetaten; kostnader ved utleie eller aksjetap trekkes ikke fra i denne beregningen.
5 · Regnet med samme formel
Eksempler: Hva skjer ved ulike inntekter?
Eksemplene under antar at studenten har fått støtte i 11 måneder i kalenderåret 2026 og derfor bruker grensen på 234 821 kroner. De viser bare reduksjon på grunn av inntekt.
| Årsinntekt | Over grensen | Beregnet reduksjon |
|---|---|---|
| 200 000 kr | 0 kr | 0 kr |
| 234 821 kr | 0 kr | 0 kr |
| 250 000 kr | 15 179 kr | ca. 8 348 kr |
| 300 000 kr | 65 179 kr | ca. 35 848 kr |
Eksempel ved 250 000 kroner:
(250 000 − 234 821) × 0,05 × 11 = 8 348,45 kroner
Eksemplene er forenklede, avrundet til nærmeste krone og er ikke personlige vedtak. De forutsetter blant annet at de øvrige vilkårene for omgjøring er oppfylt. Formue, trygd, bostatus og studieprogresjon kan endre resultatet. Det endelige resultatet avgjøres av Lånekassens etterkontroll.