Ta med hele forbruket
Summer dagligvarer, takeaway, kantine, kaffe, snacks, småhandling og eventuelle matleveringer. Ellers blir budsjettet kunstig lavt.
Matbudsjettguiden
Spis godt uten å bruke mer enn du må.
God matøkonomi handler ikke bare om å velge de billigste varene. Planlegging, pris per mengde, rester og hvor mye du faktisk spiser avgjør hva maten koster i praksis.
Gratis guide. Ingen innlogging.Egnetall først
Lokaltregnestykke i nettleseren
Ingenfasit for alle
Start med dine egne tall
Hvor mye bruker du egentlig på mat?
Se på en vanlig måned før du bestemmer hva budsjettet bør være. Dagligvarer er bare én del av det samlede matforbruket.
Referanse er ikke fasit
SIFOs referansebudsjett viser alminnelige utgifter for ulike hushold. Det kan gi sammenligningsgrunnlag, men bestemmer ikke hva akkurat du skal bruke.
Budsjettet må passe deg
Timeplan, bosted, kostbehov og vaner påvirker regnestykket. Et personlig budsjett starter med dine faktiske kjøp og det du vil prioritere.
Regn med dine egne tall
Hva koster maten din i praksis?
Legg inn en vanlig måneds matkjøp. Du får totalen per måned, uke og dag – uten vurdering av om beløpet er høyt eller lavt.
kr
kr
kr
kr
kr
Din oversikt
Fyll inn beløpene du vil ta med. Kalkulatoren vurderer ikke om summen er høy eller lav.
Beregnes lokalt i nettleseren. Tallene lagres ikke.Bygg måltidet
Rimelig middag kan fortsatt være ordentlig middag.
En enkel tallerkenmodell kan gjøre planleggingen lettere. Bruk den som et praktisk utgangspunkt, ikke som individuell kostholdsbehandling.
Grønt
Helsenorges tallerkenmodell bruker omtrent halve tallerkenen til grønnsaker, frukt eller bær. Ferskt og fryst kan begge være praktisk.
Karbohydratkilde
Potet, grove kornprodukter, havregryn, ris eller pasta kan gi måltidet volum og energi. Velg det som passer retten og budsjettet.
Proteinkilde
Belgvekster, egg, fisk, kjøtt eller meieriprodukter kan fylle denne delen. Bytt mellom kilder og bruk det du faktisk liker.
Bygg et lite system
Noen få basisvarer kan bli mange middager.
En basisvare er nyttig når den passer maten du faktisk lager. Målet er fleksibilitet, ikke en universell handleliste.
Potet, ris, pasta og korn
Disse kan brukes i mange retter og kombineres med råvarene du allerede har.
Belgvekster og egg
Bønner, linser, erter og egg er fleksible proteinkilder når de passer kostholdet og retten.
Frosne og hermetiske varer
Frosne grønnsaker og enkelte hermetiske varer kan være praktiske fordi du bruker ønsket mengde og lagrer resten.
Olje og noen smaksbyggere
Noen få krydder og smakstilsetninger kan gjøre de samme råvarene til ulike middager. Kjøp etter retter du faktisk lager.
Se på mer enn prislappen
Billigst i hylla er ikke alltid billigst hjemme.
Lav innkjøpspris og lav kostnad per spist måltid er ikke alltid det samme. Sammenlign mengde, behov og hvor mye som faktisk blir brukt.
Kilopris
Bruk kilopris eller enhetspris når du sammenligner samme type vare og kvalitet. Pakningsprisen alene kan skjule forskjeller i mengde.
Stor pakning
En stor pakke lønner seg bare dersom innholdet blir brukt. Svinn kan spise opp hele prisfordelen.
Tilbud
Rabatt gjør ikke et unødvendig kjøp billig. Sjekk om varen erstatter noe du uansett skulle kjøpe.
Riktig mengde
Kjøp det du realistisk rekker å spise. Mindre pakning kan være billigere i praksis dersom alternativet havner i søpla.
Bruk det du kjøper
Maten du kaster har også kostet penger.
God matøkonomi handler like mye om det som blir spist som det som legges i handlekurven. Knytt planen til dagene du faktisk er hjemme.
Se på uka
Planlegg ut fra hvilke dager du spiser hjemme. En full ukeplan hjelper lite hvis du er borte halvparten av tiden.
Start i skapene
Se i kjøleskap, fryser og skap før du handler. La råvarer som bør brukes snart påvirke menyen.
Planlegg neste måltid
Tenk på lunsj eller middag i morgen når du lager mat i dag. Rester må kjøles og oppbevares på en trygg måte.
Frys når det passer
Frys egnet mat når du ser at den ikke blir brukt i tide. Følg Mattilsynets råd for nedkjøling, oppbevaring og tining.
Bruk råvarer på nytt
Velg noen retter som bruker de samme råvarene på forskjellige måter. Da blir det lettere å tømme pakningene uten ensformige måltider.
Når du bor alene
Én person trenger ikke bety dyr middag.
Mange varer er større enn ett måltid. Løsningen er å gi råvaren flere jobber – ikke nødvendigvis å kjøpe minst mulig.
Bruk råvaren flere ganger
La for eksempel grønnsaker, urter eller en saus gå igjen i ulike retter i stedet for identiske middager.
Lag flere porsjoner
Når retten egner seg, kan én matlagingsøkt gi middag senere eller lunsj neste dag.
Bruk fryseren
Del opp før frysing, merk innholdet og bruk trygg oppbevaring. Da blir det enklere å hente ut riktig mengde.
Velg mindre når svinnet blir dyrt
En høyere kilopris kan likevel være et bedre kjøp dersom du ellers måtte kastet resten.
Del uten rot
Felles middag fungerer best når økonomien er avklart.
Et lite system forebygger både matsvinn og diskusjoner. Avklar ansvar før dere fyller kjøleskapet.
Felles eller privat
Bestem hvilke varer og måltider som deles, og hva hver person kjøper selv.
Kostnaden
Velg en enkel måte å føre felleskjøp på, og avklar om dere deler likt eller etter hvem som deltar.
Hvem er hjemme
Planlegg ut fra dem som faktisk spiser. Færre deltakere betyr mindre innkjøp eller flere planlagte rester.
Maten som blir igjen
Avklar hvem som kan bruke restene og når. Uavklart mat blir lettere stående til den må kastes.
Pris er ikke alt
Ulike måter å løse maten på
Butikk, kantine, takeaway og matkasse dekker ulike behov. Sammenlign kostnad, tidsbruk, fleksibilitet og hvor godt løsningen passer hverdagen din.
Høy kontroll
Du velger råvarer, mengde og tilbud selv. Det kan bli rimelig, men krever planlegging og innkjøp.
Kantine
Praktisk mellom forelesninger. Kostnaden avhenger av lokale priser og hvor ofte den erstatter mat hjemmefra.
Takeaway
Høy bekvemmelighet. Se på totalpris med levering og gebyrer, og hvor ofte kjøpet gjentas.
Matkasse
Kan redusere planleggingsarbeid og gi porsjonerte ingredienser. Vurder ordinær pris, levering, antall porsjoner og vilkår.
Sammenlign likt med likt
Hva koster måltidet du faktisk spiser?
Råvarepris, ferdig mat og levering inkluderer ulike mengder arbeid og bekvemmelighet. Hold pris og tidsbruk som to separate dimensjoner.
Ta med hele prisen
Regn med levering, gebyrer, nødvendige basisvarer og ordinær pris etter en eventuell kampanje.
Del på det som blir spist
Total kostnad delt på faktiske måltider eller porsjoner gir et mer ærlig sammenligningsgrunnlag.
Trekk inn ubrukt mat
En billig handlekurv blir dyrere per måltid hvis mye av maten ikke blir brukt.
Verdsett bekvemmelighet separat
Mindre planlegging kan være verdifullt, men er ikke det samme som lavere matkostnad.
StudentØkonomi-sjekken
Ta skjermbilde av denne før du sammenligner.
Bruk den samme listen for butikk, kantine, takeaway og matkasse. Da sammenligner du det du faktisk betaler for og bruker.
Din sjekkliste
Sjekk dette før du velger
- Hva blir totalprisen?
- Hva er den reelle kostnaden per måltid eller porsjon?
- Hvor mye av maten kommer du faktisk til å spise?
- Har du allerede mat hjemme som bør brukes?
- Hvor viktig er planlegging og tidsbruk for deg?
- Er prisen avhengig av et midlertidig tilbud?
Annonselenke. Lenken går til en kommersiell partner. Vi kan motta provisjon dersom du bruker lenken og blir kunde. Dette påvirker ikke innholdet eller vurderingene i guiden.
Se et aktuelt mattilbudOfte spurt
Korte svar på gode spørsmål.
Fant du ikke svaret? Send oss gjerne et tips om hva guiden bør forklare bedre.
Kontakt redaksjonenDet finnes ikke ett riktig beløp for alle. Start med det du faktisk bruker på dagligvarer, takeaway, kantine, kaffe og småkjøp. SIFOs referansebudsjett kan gi sammenligningsgrunnlag, men er ikke en personlig fasit.
Sist faktasjekket: 10. august 2026. Kostholds- og mattrygghetsopplysninger bygger på offentlige råd. SIFO brukes som referanse, og SSB beskriver husholdningsforbruk – ingen av delene er en personlig grense for studenter. Øvrige råd er redaksjonelle prinsipper for å regne på eget forbruk. Partnerlenken er merket separat. Sentrale kilder: Kosthold: Helsenorge – kostrådene · Kosthold: Helsenorge – tallerkenmodellen · Mattrygghet: Mattilsynet – oppbevaring · Matsvinn: Mattilsynet – bruk maten · Allergener: Mattilsynet – allergenmerking · Referanse: SIFO – referansebudsjettet 2026 · Statistikk: SSB – husholdningenes forbruk