Hva vurderes?
Kredittvurderinger kan bygge på flere økonomiske og registrerte opplysninger. Hvilke opplysninger som brukes og hvordan de vektes, varierer mellom aktører og modeller.
Lær hva en kredittvurdering er, hvilke opplysninger som kan brukes, hvorfor du får gjenpartsbrev – og hva du kan gjøre dersom noe er feil.
Gratis guide. Ingen innlogging.Det viktigste først
Forstå hva vurderingen bygger på, les gjenparten og kontroller at opplysningene er riktige. Én poengsum er aldri hele bildet.
Kredittvurderinger kan bygge på flere økonomiske og registrerte opplysninger. Hvilke opplysninger som brukes og hvordan de vektes, varierer mellom aktører og modeller.
Når kredittopplysninger om deg utleveres, skal du som hovedregel få en gratis gjenpart med hva som ble utlevert, hvem som spurte og hvor opplysningene kom fra.
Oppdager du uriktige eller mangelfulle opplysninger, kan du be om at de blir kontrollert og rettet. Start med kredittopplysningsforetaket eller kilden til feilen.
Enklere beslutninger
Begynn med grunnlaget for vurderingen. Kontroller deretter dataene og rett feil – uten å gjøre én score til et mål i seg selv.
Slik vurderer vi alternativerFinn ut hvilke opplysninger som ligger bak vurderingen, og hvilken aktør som har gjort den.
Les gjenpartsbrevet og be om innsyn dersom du vil kontrollere opplysningene nærmere.
Be om retting dersom noe er feil. Ryddig økonomi over tid er viktigere enn å forsøke å påvirke én enkelt score.
To begreper
Kredittvurderingen er den samlede vurderingen av kredittevnen din. En kredittscore kan være ett av flere grunnlag i denne vurderingen.
En aktør vurderer risikoen for at en økonomisk avtale ikke blir betalt som avtalt. Kredittopplysninger, egne opplysninger og interne kriterier kan inngå i helheten.
Loven beskriver kredittscore som en matematisk beregnet poengsum eller kode som beskriver en risikoprofil og brukes til å bedømme kredittevne.
Kredittopplysningsforetak kan bruke ulike modeller, og banker og andre kredittytere kan gjøre egne vurderinger. En score fra én tjeneste er derfor ikke en norsk fasit.
Opplysningene bak
Regelverket setter rammer for hvilke opplysninger kredittopplysningsforetak kan behandle. Hva som faktisk brukes, og hvordan det vektes, avhenger av aktør, formål og modell.
Navn, adresse, skattefastsetting og enkelte opplysninger fra offentlige registre er blant kategoriene regelverket åpner for. Det betyr ikke at alle opplysninger brukes hver gang.
Gjeldsinformasjon kan omfatte usikret gjeld og ubenyttede kredittrammer, for eksempel på kredittkort. Den konkrete betydningen i en vurdering varierer.
Betalingsanmerkninger kan inngå i kredittopplysninger og få betydning i en vurdering. En regning som betales for sent, blir ikke automatisk en betalingsanmerkning.
For inkassoopplysninger om privatpersoner stiller loven krav til videre rettslige skritt og en frist før opplysningene kan brukes. Omtvistede krav har egne regler.
Gjeldsregisteret opplyser at studielån ikke inngår i deres nåværende oversikt over forbruksgjeld. En långiver kan likevel vurdere annen dokumentert gjeld og økonomien din samlet.
Gjenpartsbrev
Et gjenpartsbrev betyr normalt at kredittopplysninger om deg er utlevert. Brevet er først og fremst informasjon som gjør vurderingen mer synlig for deg.
Gjenparten skal opplyse hvem som ba om kredittopplysningene, når vurderingen ble gjort og hvilket kredittopplysningsforetak som utleverte dem.
Kontroller opplysningene, kildene og eventuell forklaring på logikken bak en kredittscore. Et gjenpartsbrev betyr ikke i seg selv at noe er galt.
Kredittopplysninger kan bare utleveres til en mottaker med saklig behov i forbindelse med vurdering av kredittevne. Lån, fakturakjøp og abonnement med etterskuddsbetaling kan være relevante situasjoner.
Kontakt virksomheten som hentet opplysningene og be om å få forklart formålet. Du kan også kontakte kredittopplysningsforetaket som står i gjenparten.
Dine data
Du trenger ikke kjøpe en kommersiell overvåkningstjeneste for å bruke de lovfestede rettighetene dine.
Du kan be kredittopplysningsforetaket om innsyn i opplysningene om deg. Innsynet skal være gratis, med lovens unntak for åpenbart grunnløse eller overdrevne forespørsler.
Som fysisk person har du rett til en forklaring på en eventuell kredittscore og den underliggende logikken i beregningen.
Du kan kreve å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, hvem de ble utlevert til og hvilke kilder de kom fra.
Finn først hvilken opplysning som er feil og hvilken kilde den kommer fra. Be deretter kredittopplysningsforetaket eller kilden om kontroll og retting.
Prosessen avhenger av opplysningen og kilden. Be om bekreftelse, og kontroller senere at rettingen er gjennomført.
Det du kan påvirke
Det finnes ingen universell oppskrift som garanterer en bestemt score. Gode økonomiske rutiner og riktige data er mer nyttige enn raske «score-triks».
God oversikt og betaling til rett tid reduserer risikoen for betalingsproblemer. Det er et godt økonomisk tiltak, men ingen garanti for en bestemt score.
Ha oversikt over brukt kreditt og kredittrammer. Vurder om du trenger rammer du ikke bruker, men ikke forvent at én endring automatisk gir en bestemt effekt.
Det er et amerikansk råd som ikke bør overføres ukritisk til Norge. Ny kreditt gir en reell økonomisk forpliktelse og er ikke nødvendig for å bruke innsynsretten din.
FICO, «credit utilization», lengden på kreditthistorikken og amerikanske regler om «hard inquiries» er ikke universelle norske regler. Norsk lov sier dessuten at tidligere forespørsler ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet.
Et praktisk eksempel
Eksemplet viser gangen i en mulig situasjon. Hvilke opplysninger en leverandør bruker, varierer og er ikke fastslått av eksemplet.
Abonnementet faktureres i etterkant. Leverandøren kan derfor ha saklig behov for å vurdere kredittrisiko før avtalen inngås.
Gjenparten viser hvem som hentet opplysningene, datoen, hva som ble utlevert og hvilke kilder opplysningene kom fra.
Alt stemmer, og Emma trenger ikke gjøre noe mer. Gjenparten betyr ikke at hun har fått en betalingsanmerkning eller at noe er galt.
Marker den konkrete feilen, finn kilden som er oppgitt og kontakt riktig aktør. Be skriftlig om at opplysningen blir kontrollert og rettet.
Gjenparten og innsynsretten gir deg mulighet til å kontrollere både hvem som spurte og hvilke opplysninger som ble brukt.
Din sjekkliste
Kommersiell lenke. Dette er en lenke til den eksterne kommersielle tjenesten Uno Score, ikke en offentlig innsynstjeneste eller én offisiell norsk score. Tjenesten opplyser at den kan vise en kredittscore fra et kredittopplysningsforetak etter samtykke. Vi kan motta provisjon dersom du går videre og oppretter et medlemskap.
Se den kommersielle tjenestenOfte spurt
Fant du ikke svaret? Send oss gjerne et tips om hva guiden bør forklare bedre.
Kontakt redaksjonenNei. Kredittopplysningsforetak og finansforetak kan bruke ulike modeller og egne kriterier. En score fra én tjeneste er derfor ikke en felles norsk fasit.
Sist faktasjekket: 10. august 2026. Dette er generell redaksjonell informasjon, ikke en beregning av din score. Opplysninger, vekting og beslutningsmodeller varierer mellom aktører. Kommersielle tjenester er merket separat. Sentrale kilder: Kredittopplysningsloven § 3 om kredittscore · Kredittopplysningsloven §§ 10–14 · Kredittopplysningsloven § 17 om innsyn · Kredittopplysningsloven § 18 om gjenpart · Kredittopplysningsloven § 20 om retting · Kredittopplysningsforskriften § 2 · Gjeldsinformasjonsloven § 2 · Datatilsynet om kredittvurdering · Gjeldsregisterets spørsmål og svar · Uno Scores egen produktinformasjon
Svar på to enkle spørsmål. Veiviseren sender deg til riktig sted – uten å lagre svarene.
Start veiviseren